Viktig 22. Juli Litteratur: En av Oss

I de siste fem årene har det stadig dukket opp nye 22. juli historier. Fra Geir Lippestad til ofrene til journalister, det virker kanskje som et naturlig instinkt å plukke opp pennen etter å ha opplevd noe dypt traumatiskt? Det er nok en veldig smertefull form av terapi, men det er kanskje umulig å lege etter en slik dag uten å føle de samme følelsene av frykt og skrekk. Men ofte virker det som det hjelper – man får kanskje et nytt perspektiv, man gir seg selv tid til å tenke nøye over hvilke konsekvenser slike episoder har hatt for livet og hva det neste steget bør være; kanskje det også finnes en slags forståelse og ro i enden av en slik prosess? Jeg håper det. Men også de som ikke var i Regjeringskvartalet eller på Utøya tar til de blanke sidene; det finnes også en trang blant resten av Norge til å avmystifisere hva som foregikk den dagen.

org_seierstad. en av oss Høyoppløst

Disse historiene er viktige også for de som så alt fra TV-skjermen hjemme. Til tross for den avstanden majoriteten av Norge hadde til terroren ved å ikke være tilstede, så er vi nok like rystet i dag som vi var for fem år siden at dette kunne skjer her – at dette faktisk skjedde. Spesielt i dager som disse hvor nyhetene stadig dekker terrorangrep rundt i verden, kan litteratur være en viktig form for formidling og prosess. Åsne Seierstad ga ut sin bok En av Oss i 2013 etter en periode med hardt og utsøkt research. Seierstad er kjent som forfatteren av ‘Bokhandleren i Kabul’ som kom i 2002 og lå 41 uker på New York Times sin bestselgerliste. Seierstad sin styrke ligger utvilsomt i research, det er ikke vanskelig å se hvor mange timer og hvor mange mennesker hun har intervjuet og hvor mange sider hun har lest for å skape en så tett og detaljert historie av ABB og hans utvilking fra barn til terrorist. Til tross for at ABB aldri selv stiller til intervju lærer vi mye vi alt har glimset gjennom media tidligere, og store deler av prosessen hans fra idé til 22. juli er basert på loggen han skrev i sitt manifesto. Seierstad har en veldig fin gjennomgang av manifestet som er flott for alle som er interessert i prosessen som endte med terroren 22. juli, men ikke så interessert at de vil lese 1000 sider om ABB sine politiske meninger. På slutten av En av Oss følte jeg at jeg forstod det hele bedre. ABB sine svakheter ble eksponert og han fremstod mer fortapt enn noe annet. Planen hans la mye vekt på de bølgeeffektene han trodde ville oppstå etter 22. juli, at han plantet frø som ville vokse i den europeiske mentaliteten. Dette ser vi i dag at han ikke lyktes med, og stengt inne i isolat er det ingenting mer å frykte fra hans kant.

Seierstad, A¦èsne-Kakke-Forlag_1_1

Bilde hentet fra Knagge Forlag

Seierstad viser også et ekstremt geni i valg av hvilke ungdommers historier som blir skildret. Utvilsomt er alle AUFerene som var på Utøya sine historier verdt å fortelle, verdt å lytte til. Men i lys av at ABB sine politiske meninger var fokusert på immigrasjon så viser historiene om Bano og Simon at konfrontert med immigranter og flyktninger, så velger det norske folket aldri ABB sin løsning. Simon kommer fra en idyllisk, typisk norsk bygd oppe i nord, og når flyktningene begynner å komme til bygda så opprettes ordninger for å prøve å integrere dem. Bano sin familie flykter fra krigen i Iran, og etter å ha lest Seierstads skildring av hennes og søsknenes oppvekst i Norge er det ingen tvil om at de er like norske som jeg er. Bano som stryker fingrene over skjørtet på en nyinnkjøpt bunad som hun gleder seg til å bruke på 17. mai er kanskje det sterkeste bilde fra hele boken. Den gleden over å få lov til å være en del av Norge, den stoltheten av å kunne være norsk er en god påminnelse til alle nordmenn om at vi kanskje bør være litt mer ydmyke, litt mer takknemlige for å ha et så fantastisk godt land.

Etter å ha lest En av Oss forstod jeg ikke mer enn før – det går nok ikke å forstå hvordan et menneske kan gjøre så mye ondt. Men jeg følte at kaoset og forvirring i etterkant letnet litt. Å vite hvilke faktorer som drev ABB gjør at jeg har en forståelse av hva som skjedde og hvorfor det skjedde, og det hjelper. Kunnskap bekjemper kaotiske tanker og forvirring, og selv om hendelsene 22. juli fortsatt sjokkerer, er jeg ikke lenger forvirret.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s