Den Aktive Leserdialogen: Telepati og Tidsreising

Lesing er gjerne en ensom hobby. Det finnes bokgrupper og diskusjonsplatformer osv., spesielt på det engelske internettet er det mange ulike måter man kan involvere seg i dialoger om litteratur, men sannheten er at de fleste leser i stillhet og legger fra seg boken i stillhet. Jeg glemmer aldri da jeg avsluttet The Wheel of Time midt i Singapore, etter 6 måneder hvor jeg hadde lydbøkene på øret hvert eneste ledige øyeblikk. Jeg stod i Marina Bay og kikket på menneskene som gikk rundt meg og i brystet hadde jeg en ballong av følelser som jeg ikke klarte å forstå at ingen andre rundt meg også følte. Jeg var underlig tom, som om jeg hadde mistet all form for purpose nå som WoT var ferdig – jeg visste ikke lenger hvor jeg hadde tenkt å gå. Den følelsen var så sterk for meg at jeg egentlig syntes den burde ha strålet ut av meg til menneskene rundt. Det var som om himmelen hadde falt ned og ingen andre enn meg hadde lagt merke til det. En slik leseropplevelse, en opplevelse så overveldende at verden rister under føttene dine – figurativt, selvfølgelig – er en sterk ting, og jeg er sikker på at det ikke finnes noen som har lagt vekk en slik bok uten å ha anbefalt den videre. Slike ting er så bra at de må deles, det er liksom for mye for bare én person. Selv har jeg en bok jeg konstant låner bort fordi jeg synes den er helt nydelig, men ingen har noen gang hørt om den når jeg nevner den (Before I Die av Jenny Downham). For noen er det veldig compelling å videreformidle dette, denne reisen de har opplevd sammen med bokens protagonist. Filmer er laget av en gruppe mennesker som føler den samme lidenskapen for din favorittbok som det du gjør, og som ønsker å vise andre deres opplevelse av boken. Det blir litt, synes jeg, som en samtale mellom regissør og publikum når man ser en film.

Print
Bildekilde

En filmatisering er én persons visjon, det er derfor det finnes så mange ulike filmatiseringer av kjente bøker som Jane Austen, fordi vi alle leser forskjellig. Noen velger å legge vekt på den verdenen som forfatteren av boken har laget, eller kanskje det er et krigsperspektiv som blir fremhevet i et annet, mens en tredje synes at det er viktigere å fokusere på karakterenes forhold. Dette er grunnen til at akademikere fortsatt skriver om Shakespeare – fordi det alltid er nye ting som står ut til de ulike leserne. For eksempel viser Michael Almereyda at mange av de konfliktene som oppstår i Hamlet er relevante i dag, ved å adaptere skuespillet til en moderne filmatisering. Regissør av Harry Potter and the Order of the Phoenix, David Yates, legger stor vekt på det steget den femte Harry Potter-boken tar fra å være klassiske heltebøker passende for barn, til å bli langt mørkere og mer politiske bøker. Første året av bacheloren min i Engelsk Litteratur så vi på tre ulike adaptasjoner av Hamlet, og mye av seminaret i etterkant gikk med på å diskutere de ulike valgene som regissører og skuespillere hadde tatt i de ulike versjonene, og hvordan de ulikhetene igjen informerte vår personlige opplevelse av Hamlet. Vi tar med oss våre egne opplevelser til boken, og på den måten kan man engasjere seg i en type dialog med andre mennesker sine visjoner av en tekst du også har lest på en lignende måte å diskutere i en bokgruppe.

I norsktimen på ungdomsskolen fikk vi et fint skjema om hvordan fortellinger fungerer i form av budskap, hvor forfatter, leser og tekst var koblet sammen på ulike måter. En leser er alltid aktiv, og derfor vil en lesers bakgrunn og historie påvirke hvordan de leser boken. Slik mater leseren inn i boken, samtidig som boken kommer med informasjon og skildringer til leseren. Teksten fungerer i hovedsak som et kommunikasjonsmiddel mellom forfatter og leser. Stephen King sin bok On Writing ** snakker litt om et konsept jeg syntes var utrolig spennende; han snakker om hvordan denne leser-forfatter forbindelsen fungerer som tankelesing. La Mr. King forklare litt nærmere:

Look – here’s a table covered with a red cloth. On it is a cage the size of a small fish aquarium. In the cage is a white rabbit with a pink nose and pink-rimmed eyes. In its front paws is a carrot-stub upon which it is contentedly munching. On its back, clearly marked in blue ink, is the numeral 8.

(…)

The most interesting thing here isn’t even the carrot-munching rabbit in the cage, but the number on its back. Not a six, not a four, not nineteen-point-five. It’s an eight. This is what we’re looking at, and we all see it. I didn’t tell you. You didn’t ask me. I never opened my mouth and you never opened yours. We’re not even in the same year together, let alone the same room . . . except we are together. We’re close. We’re having a meeting of the minds. I sent you a table with a red cloth on it, a cage, a rabbit, and the number eight in blue ink. You got them all, especially that blue eight. We’ve engaged in an act of telepathy. No mythy-mountain shit; real telepathy.

Det jeg kanskje synes er mest fascinerende ved dette konseptet er at det er uavhengig av tid. King både sender meg side tanker over lange distanser, men også over flere år. Mens jeg satt og leste boken hans så tenkte jeg akkurat de tankene som King tenkte for flere år siden. Sett bort ifra de utrolige lærdommene og fantastiske reisene man kan begi seg ut på ved å lese en bok, så er telepati og tidsreise en grunn nok i seg selv til å synes at bøker er ordentlig magiske objekter.

Jeg glemmer ofte, når jeg sitter fordypet i en bok, at det er ikke bare meg alene i sofakroken, og at det å lese automatisk setter meg i en dialog med forfatteren. At å lese automatisk inkluderer meg i et stort samfunn av andre lesere som kommuniserer telepatisk, uavhengig av tid og sted.

** Dette er en kvardagskanonbok
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s