Verdien av en Litteraturgrad

Jeg skrev nylig en artikkel for IB Community Blog hvor jeg diskuterte hva jeg mente jeg fikk ut av tre år som litteraturstudent. Å studere kunstfag gir deg en veldig abstrakt kunnskap, og du blir ikke utdannet til noe spesielt i etterkant. Det er kanskje hovedgrunnen til at det er mange som ser ned på slike fag som unyttige – alt jeg gjorde var egentlig bare å lese bøker også skrive litt om de i etterkant. Hvordan hjelper det samfunnet? I våre digitale dager har underholdning mer og mer blitt om nettopp det, underholdning. Ofte er det en slags lettelse i å sette seg foran TV skjermen på slutten av dagen og la oss underholdes av programmer og filmer som ikke krever kritisk tenking og analyse fra din side. Denne typen lesing er det motsatte av hva vi gjør som litteraturstudenter. Egentlig så lærer vi å lese. Vi leser gjerne (minst) to ganger; først leser vi for å vite hva som egentlig skjer i boken, også leser vi igjen for å forstå det vi leser.

Vi trenes opp til å stille de riktige spørsmålene til teksten. Hvorfor er det viktig å lese? Hva er det ved Virginia Woolf som gjør hennes litteratur så viktig nesten 100 år etter at bøkene hennes ble publisert? Hvorfor ble så mange muslimer opprørt over Salman Rushdie’s The Satanic Verses, og hva var det forfatteren egentlig ville si ved å skrive en slik bok? Har de misforstått hans budskap? Det jeg synes er ganske interessant med analyse av litteratur i kontekst av studier, er at litteratur på en måte ikke er et konkret fag i seg selv; litteratur er kun et medium som brukes til å diskutere andre fag. Filosofi, psykologi, naturvitenskap, sosiologi, historie, politikk, religion – alle disse fagene og flere var vi innom i løpet av tre år som litteraturstudenter. I en roman settes disse ulike fagene sammen i ulike kontekster, og vi er derfor også nødt til å se på hvordan de ulike fagene påvirker hverandre, hvordan de henger sammen og hvordan de skaper problemer for hverandre.

Jeg påstår at en litteraturstudent får innblikk i alle fag. Vi leser 40 – 60 bøker i løpet av et år, i gjennomsnitt kanskje 150 bøker i løpet av bacheloren. Det er ikke engang en dråpe i havet av bøkene som har blitt skrevet. Vi får et ekstremt smalt innblikk i litteraturverdenen, og et enda smalere innblikk i de ulike fagene hver bok tar opp. Vi lærer kanskje om Lacan sin speil-refleksjon teori, men en psykologistudent vil vite mer enn oss. Vi leser kanskje 10 av Shakespeare sine skuespill hvis vi fordyper oss i ham, men vi studerer under akademikere som har viet livet sitt til å lese, studere og analysere Shakespeare. Etter tre år føler jeg at jeg såvidt har dukket under overflaten over alt som skal læres, og jeg har lurt på hva jeg egentlig kan bidra med når det alltid er andre fagutlærte med bedre erfaring, fordypelse og forstålese av det jeg har studert. Ville ikke en psykologistudent kunne svare bedre enn meg? Og mine professorer har årevis med erfaring, så hvor kan min stemme bli hørt?

Det jeg kom frem til, når jeg skrev min artikkel til IB Alumni, var at det handler ikke egentlig om den kunnskapen jeg har over de ulike fagene og kategoriene av litteratur. Alt det er noe jeg kan begi meg ut på nå som jeg er ferdig, det er ikke meningen at man skal ha en spesielt fordypning etter en bachelor i litteratur (utenom, kanskje, bacheloroppgaven). Det vi har blitt gitt er et utgangspunkt, et overblikk over hvordan vi skal lese, hvordan vi skal stille oss kritiske til tekster og hvor viktig det er å se sammenhenger mellom alle fag. Men det som kanskje er viktigere er at vi har blitt lært opp til å alltid stille kritiske spørsmål uavhengig av påstand, og uavhenig om det er en respektert teoretiker som har kommet med denne påstanden. Til tross for at Freud er respektert som en begavet psykologiker skal du, etter å ha lest hans teorier, spørre deg selv: hva synes jeg om dette? er jeg enig?

En litteraturgrad gir veldig lite i form av en konkret jobb etter studier, men den gir deg en ekstrem viktig oppfordring til å stole på deg selv og dine meninger. Den lærer deg at til tross for at det finnes andre mennesker med lengre erfaring og større kunnskap om ethvert tema enn du har, så har vi alle ulike ting som informerer hvordan vi leser og tenker, og at vi derfor er nyskapende, nytenkende. En litteraturgrad oppfordrer til at alt revurderes, og gir selvtillit til at alle meninger er verdt en stemme. Med dette i bakhodet er det lettere å være optimistisk i møte med jobbsøking, fordi jeg vet at uansett om det er utrolig mange flinke mennesker rundt meg så har jeg noe unikt ved meg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s