Oppfordring: les det du liker, og legg vekk det andre.

Her på biblioteket vil vi gjerne at folk skal lese, og noen gang så hjelper det faktisk å legge bort bøker for å øke lesemengden og lesegleden. Selv deler jeg gjerne bøker grovt inn i to kategorier, og det er bøker for escapism og bøker for realism; noen bøker leser du og bare forsvinner inn i, mens andre bøker krever at du følger nøye med og gjerne har forhåndskunnskap om ulike ting, og er gjerne bøker som setter skarpt fokus på samfunnsproblemer. Klassikere tilhører ofte den siste, selv om noen, selvfølgelig, treffer inn i begge (f.eks To Kill a Mockingbird.) Som litteraturinteressert med ambisjoner om en dag å jobbe i bokindustrien er det et press om å lese alle de bøkene som alle andre har lest, vite hva de er om, skjønne hvorfor de er tidløse, forstå hva hele greia egentlig handler om. Å ha et godt kjennskap til den literære kanonen. Flere av bøkene vi leste til bachelorgraden min forstod jeg ikke helt før vi begynte å snakke om dem, og det viste seg at jeg kunne ikke nok om Freud sine teorier, eller noe annet. Aller helst leser jeg ikke kanonen, men bøker fra den andre kategorien. Bøker jeg bare suges inn i og ikke trenger å klø meg slik i hodet over. Dette fikk meg alltid til å føle meg som en dårlig litteraturstudent. Jeg la gjerne bort Thomas Pynchon til fordel for Robert Jordan.

I år, etter jeg ble ferdig i england, bestemte jeg meg for å bli flinkere til å legge vekk bøker jeg ikke liker. Det er ingenting som er bedre enn en oppslukende bok, og i de siste årene føler jeg at jeg har lest for mange bøker som ikke falt i smak – men likevel leste jeg til siste side. Når boken jeg leser ikke frister blir den fort liggende på et bord et sted i flere dager før den flyttes igjen, og sakte slutter jeg helt å lese. Isteden ser jeg på TV, og surrer omkring på nettet med ting som heller ikke interesserer meg så veldig. Ergo, jeg begynte å legge bøkene vekk og ta opp en ny. De siste fem bøkene jeg har lest har jeg gitt 5 eller 4 stjerner på goodreads, og jeg føler nå en euforisk glede som bare kommer av å lese masse bra bøker på kort tid.

Litt av grunnlaget Victoria og jeg hadde for å begynne med denne platformen var nettopp denne problemstillingen: vi ønsket å fremme god litteratur som ikke nødvendigvis behøvde at du hadde voldsomt med kunnskap om en forfatter og deres hjertesaker. Jeg skjønte omtrent ingenting av Angela Carter sin The Passion of New Eve før jeg leste litt mer om kontekstene, noe jeg gjorde fordi min bachelor-oppgave var om hennes fiksjon. Men det finnes så mye fin litteratur der ute, og alle behøver å lese alt av Orwell og Kafka og Austen og Joyce. Vi kan lese Gaiman og Saabye Christensen og Safran Foer. Jeg må likevel minne meg selv på dette stadig vekk, at det beste for meg er å lese det jeg vil. Noen ganger er det en klassiker som faller veldig i smak (To Kill a Mockingbird), mens andre ganger er det Kurt blir Grusom av Erlend Loe. Derfor vil jeg minne dere også på dette: det viktigste er ikke hva du leser, men at du leser! Fordi det er en sinnsykt bra følelse å plukke opp en pakke med tre bøker du har gledet deg til fra posten, og det er så herlig å legge fra deg en bok og tenke at det var godt å ha lest den.

Dette er min gullrekke den siste måneden:

  1. Kantslang av Dorthe Nors
  2. Norske Stiler av Lars Saabye Christensen
  3. 17.15 til Tønsberg av Vigdis Hjort
  4. To Kill a Mockingbird av Harper Lee
  5. The Children Act av Ian McEwan
SUNNIVA X
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s