Historia om det ukjende namnet: Om Elena Ferrante og kvinnelige pseudonym

For et par uker siden påstod den italienske journalisten Claudio Gatti å ha avslørt identiteten til den italienske forfatteren Elena Ferrante. Ferrante er spesielt godt kjent for å ha skrevet Napoli-trilogien, og at Elena Ferrante er et pseudonym er heller ingen hemmelighet. Til nå har Ferrante kun gjennomfort intervju via e-post og har ikke hatt noe ønske om å gjøre sin virkelige identitet kjent. Dette ønsket har ikke endret seg, men (dessverre) finnes det mennesker i verden som mener at anonymitet og å være bestselgende forfatter ikke går hånd i hånd.

Hvorfor er det så farlig at verden nå kanskje (Gattis funn er ubekreftet av både Ferrante og hennes forleggere) vet hvem som er bak pseudonymet? Hvor stor personlig effekt denne nye informasjonen har på Ferrante er vanskelig å si – spesielt siden personen som sies å stå bak forfatterskapet ikke har kommentert saken – så det enkleste er kanskje å vurdere grunner til å ville forbli anonym:

  1. I podcasten Mellan Raderna (obs: sjukt bra podcast, anbefales!) antydet de at Ferrante kanskje er nært knyttet til mafiaen i Napoli, og at hennes skildring av dem kan gjøre at det rett og slett er farlig om alle vet hvem hun er.
  2. Hun vil ikke være kjent! Enkelt og greit.
  3. Den virkelige forfatteren kan være kvinne. Erin Nyborg, doktorgradsstudent ved University of Oxford, skrev nylig i The Independent om hvorfor kvinnelige forfattere bruker pseudonym, og trekker frem et sitat av kritikeren Lili Loofbourow:

Ferrante’s pseudonymity was a gift to her readers. She inoculated us against the urge to reduce her work to her femaleness, family, biography.

Jeg kunne skrevet en hel thesis om hvor mye mer problematisk denne situasjonen er siden Claudio Gatti er mann og om mannlig behov for kontroll og makt, men det blir brått kanskje kjipt å lese på en bokblogg. Derimot synes jeg det er viktig å være klar over problematikken, og jeg vil oppfordre alle til å late som vi ikke har hørt om verken Claudio Gatti eller hans påstander. Avslutter med et passende sitat fra Suzanne Moore i The Guardian:

Who cares who Elena Ferrante really is? She owes us nothing.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s