En ode til Skam

Jeg er helt besatt av Skam. Kjenner du deg igjen, eller? Etter fredagens sjokkerende avsluttning, og NRK sitt valg å ta ti dager pause er jeg mer eller mindre i sorg. Setter flagget på halv stang etter tidenes verste cliff hanger. (Benytter meg raskt et øyeblikk til å hylle NRK sitt Skam-team for å klare å engasjere hele Norge mm i en nydelig skrevet og filmet sesong med fantastiske skuespillere, til tross for at fokuset er skiftet fra vår høyt elskede jente-gjeng. Dette viser store mengder talent folkens!) Jeg har tidligere skrevet en del over hvor mektig historier er, og som to jenter som ønsker å jobbe med bøker er dette en uendelig fascinasjon for både Victoria og meg selv. Og dette slår meg hver gang jeg ser ett nytt klipp av Skam. Hvorfor bryr vi oss så sinnsykt om disse fiksjonale karakterene?

Det er podcaster som snakker om Skam, det er instagramprofiler som analyserer hver episode. Kommentarfeltet på hver episode bugner med ulike teorier. Nå analyserer vi føflekker for å prøve å gjette hvem Isak er sammen med i det lille klippet (Er det Even? Jeg krysser fingre og tær og alt som er for at det er Even). Til tross for at dette er en skildring av en usikker norsk gutt som sliter med tanken på å være homofil, så er hele norges kvinnelige befolkning små/stormforelsket i både Isak og Even. Jeg er nesten litt forelsket i alle på Skam, inkludert disse fantastiske skribentene. La oss være ærlige med oss selv her: vi kommer alle til å sjekke Skam minst daglig selv om NRK tydelig har fortalt oss at nå er det ikke mer før den 14. november. Kommer 14. november til å bli Norgest mest etterlengdtede dag siden frigjøringsdagen under andre verdenskrig? Altså, kanskje.

Dette gleder meg. Jeg elsker at et så bra program får så mye oppmerksomhet. Jeg elsker at generasjoner kommer sammen om noe vi alle kan nyte og diskutere. Jeg har det best når jeg kan diskutere bøker (eller tv-serier) med venner, når vi kan fortvile sammen, juble sammen, legge hode sammen og pønske ut teorier om hva greia til Even er. Sliter han mentalt? Lyver han bare? Er det hele bare en skikkelig missforståelse? Kommer Even til å boombox seranade Isak ala John Cusack? Utenom at Skam er så autentisk som det er, slik at vi kan indentifisere oss med hver av karakterene, så har Skam oppnådd en euforisk historieglede i det norske folk. Og det synes jeg er sinnsykt bra, at selv de som aldri fant sansen for å lese kan føle på den samme gleden og det samme følelsesregisteret som jeg gjør når jeg leser. At vi alle kan forstå hvor mye som ligger i denne fiktive historien om kjærlighet, ungdommelighet, vennskap, usikkerhet, hjertesorg.

Sunniva x
Advertisements

One thought on “En ode til Skam

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s