Anmeldelse: Here I Am av Jonathan Safran Foer

Det føles på en måte litt teit å skrive noe om denne boken, litt fordi den er så omfattende at hvis jeg skulle skrevet om alt jeg vil si om denne boken kan jeg like gjerne bare gitt deg den, men også fordi Safran Foer er en mester av ord og språk, og hva kan jeg si som han ikke alt har sagt bare bedre? Hvis du kjenner til hans tidligere bøker vet du hva jeg mener. Hvis du ikke kjenner til ham så kan du bare glede deg, for dette er litt av en forfatter.

fullsizerender-2

Here I Am handler om den amerikansk-jødiske Bloch-familien, etterkommere av Isaac Bloch som overlevde holocaust og fant veien til Amerika. Den handler om noen store ting, som religiøs usikkerhet og jødedom, om generasjoner, om ekteskap og familieliv, om ungdommelighet og oppvekst, om destruksjonen av Isreal. Også handler den om mange små ting som tegninger av hus som aldri blir bygget, tekstmeldinger som aldri blir til ekte kommunikasjon, virtuelle liv som aldri blir ekte. Men disse små tingene blir, i løpet av novellen, like store som de store tingene. På denne måten overrasker Foer meg alltid, han får alt til å gi mening sammen.

Foer er en mester i å få alle aspekter av sine fiksjonelle universer til å henge sammen, og til å få det til å falle fra hverandre. Gjerne får du følelsen av at disse to tingene er det samme. ‘To be and not to be’ som en av bokens karakterer foreslår. Det er lett å tro at alt kan være uendelig enkelt og fantastisk komplisert når man leser denne boken. Alt som er universielt, som truslen om at jødenes Israel vil kollapse, er også introspektive og personlig, slik som problemene som oppstår i et ekteskap hvor ting holdes tilbake.

img_9090

Safran Foer slår meg gang på gang i magen med observasjoner om mennesker og om mennesker og livet. Ofte måtte jeg fem, seks ganger per side ta en litten pause fra å lese og bare tenke litt. Over hvilket geni denne mannen er, over den lille sannheten han avkledde, og hvor ukomplisert han klarer å forklare akkurat hva det er han prøver å formidle i så korte setninger. Selv om dette i stor grad er en bok om ekteskap og om å være forelder, så er jeg Jacob og Julia mens jeg leser. Deres problemer er problemer jeg har, uten at jeg helt visste det før Safran Foer påpeker at det er sånn her mennesker er. Selv om dette er i stor grad en bok om Jødedom, tradisjoner, og generasjoner så er det kompliserte forholdet mellom Amerikanske jøder og Isreal et problem jeg ikke kan tro at jeg aldri før har viet en tanke før Safran Foer opplyser meg om situasjonen.

Alt er så vanvittig tilærmelig med Safran Foer. Han skjønner seg rett og slett på deg. Jeg har vokst opp, jeg har tatt min plass (på en måte) i den voksne verdenen, men jeg forstod meg selv aldri så godt mens jeg var yngre som det Jonathan Safran Foer tydeligvis gjorde, til tross for at han ikke kjenner meg i det heletatt. Dette var en bok jeg absolutt ikke syntes det gjorde noe at jeg måtte vente på i 10 år, men jeg synes vel likevel han kan komme med sin neste roman litt før 2025.

img_9083

Min julegave fra Victoria i år var en signert kopi av Foers tidligere roman Everything’s Illuminated. Vi er store fan begge to. Jeg ble ganske glad.

 

**Dette er en kvardagskanonbok

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s