Big Magic: kreativ tankegang og livsstil

Kaffekoppen står rykende varm ved siden av laptopen. Klokken er rundt 10 – 11, jeg har rukket å våkne, vaske ansiktet, spise. Jeg har tatt det med ro, for jeg skal jo ikke noe i dag, egentlig. Bare skrive, endelig, denne novellen jeg har tenkt på så lenge. Den jeg har begynt på, såvidt, og hadde planlagt ferdig forrige uke. Men i dag føler jeg meg klar, jeg føler meg inspirert (tror jeg), så i den anledning har jeg altså kokt meg kaffe (på pulver jeg har tatt med hjem fra Cuba). Jeg sitter med et varmt teppe, med så avslappete skuldre jeg klarer å få (som forøvrig ikke er spesielt avslappet), og åpner dokumentet for å lese den 100 ords lange paragrafen jeg har presset ut av meg så langt. Drikker en slurk kaffe. Jeg har puttet honning i, den er sterk, god, og honningen gir den en fin sødme. Jeg leser ferdig. Tar en slurk kaffe til. Legger fingrene på tastaturet, også: ingenting.

Dette er en daglig rutine. Jeg får innimellom innslag av inspirasjon, og i ny og ne kan jeg skrive hele noveller på telefonen (av en eller annen grunn skjer dette helst når jeg sitter i litt skranglete kjøretøy på vei fra A til B i u-land), men stort sett så virker det som det faktum at jeg faktisk har midler til å skrive ned tankene mine gjør at tankene mine stopper. Skriver nydelige noveller i hodet mens jeg f.eks jogger. Dette er jo ikke en unik situasjon. For mange kunstnere er det utrolig mange ting som kan sette en mental blokkade for våre såkalte creative juices. Det har seg en gang i blant at jeg leser bøker om å skrive; dette fører gjerne til en litt motsigende opplevelse: jeg føler stort sett ikke at jeg lærer noe direkte nytt, men samtidig så synes jeg at det ofte gir meg en skikkelig inspirasjonsboost. Ved å lese om alt det forfatterene av boken får til, og ved å se at de sliter med de samme tingene som det jeg gjør, det gjør det mye lettere å tenke at jeg kan jo klare dette jeg også.

photo-18-01-2017-14-18-28

Nylig leste jeg Big Magic av Elizabeth Gilbert (forfatteren av Eat, Prey, Love), en bok om å leve et kreativt liv og hvilke holdninger hun synes en kunstner bør ha. Og det var her, alt sammen, alt enhver forfatter/artist/kunstner forteller deg når du spør hva nøklen deres er: Ta imot inspirasjon når det kommer men ikke forvent at det skal gå lett; du blir ikke kjent over natten; ikke forvent at noen skal oppsøke deg og gi ut boken, her må du samle på avslagsbrev; jobb med det så ofte og så hardt du kan. Men Gilbert har en lekenhet, en slags letthet, over sitt budskap; hun legger vekt på at din kunst først og fremt bør være din hobby – noe du gjør fordi du elsker å gjøre det, til tross for alt slitet som fører med. Dette synes jeg er en utrolig viktig påminnelse. Jeg syntes egentlig hun hadde en veldig yogi-tankegang over det hele (kanskje inspirert fra hennes tid i India hvor hun lærte seg meditasjon), hvor du først å fremst er snill mot deg selv og gjør det du synes passer deg, også kommer alt slitet som en side dish, nærmest, om du ønsker det. Hun er veldig snill med deg, samtidig som hun forteller deg ærlig at det å være en kunstner ikke er bare-bare. Det er en utrolig fin balanse i boken mellom å ikke ta det så seriøst, men samtidig ta det seriøst. Altså: gi deg selv rom til å feile og famle, men aldri gi opp.

[…] the older I get, the less impressed I become with originality. These days, I’m far more moved by authenticity. Attempts at originality can often feel forced and precious, but authenticity has quiet resonance that never fails to stir me.

Spesielt en ting Gilbert skrev om stod frem for meg, nemlig at det å forvente å kunne leve av kunsten sin skaper et slags press som kunsten din ikke fortjener. Det kan ofte føre til en slags destruktivitet, både for deg selv om for det du skaper. Desprasjon fordi du ikke har penger til å betale husleie oppforderer ikke til kreativitet. Hun er ikke en fan av den martyriske kunstneren, og mener at det å være snill mot seg selv, ta vare på seg selv er det viktigste verktøyet du har som en kunster. Å jobbe ved siden av slik at du har mat og losji betyr at hodet er fritt for det stresset som kommer av å ikke helt vite hvor din neste lønnslipp kommer fra, og du kan derfor konsentrere deg fult og helt på romanen din, det nye albumet ditt, tegningen du har tenkt du bør tegne snart.

[…] to yell at your creativity, saying, “You must earn money for me!” is sort of like yelling at a cat; it has no idea what you’re talking about, and all you’re doing is scaring it away, because you’re making really loud noises and your face looks weird when you do that.

photo-01-01-2017-12-56-08

I kjernen av boken hennes er idéen at som en kreativ person som skaper kreative ting får du en helt unik, fantastisk opplevelse av livet som kun er tilgjengelig for de som jager inspirasjon. Ikke bare kan du føle på den stoltheten av å ha laget noe fint ut av en tanke som streifet deg en dag du satt på trikken (det var jo starten på Harry Potter, som hvertfall jeg synes er en ganske fin ting), men det gir også livet ditt et slags nytt nivå, på likhet med det ekstra nivået du oppnår ved å reise eller ved å lese. Dette, denne inspirasjonen, er hva hun kaller Big Magic.

You can live a long life, making and doing really cool things the entire time. You might earn a living with your pursuits or you might not, but you can recognize that this is not really the point. And at the end of your days, you can thank creativity for having blessed you with a charmed, interesting, passionate existence.

Advertisements

2 thoughts on “Big Magic: kreativ tankegang og livsstil

  1. Mari - Flukten fra virkeligheten sier:

    Jeg er veldig svak for Gilberts penn, spesielt godt likte jeg Committed. Big Magic høres ut til å ha fornuftige råd, men jeg er litt usikker på om jeg skal kaste meg over den. Uansett så var det fint å få lese din omtale, og sitatene fra boka.

    Lykke til med novelleskrivingen! Jeg håper inspirasjonen kommer strømmende og ikke stopper, når du har skrivesaker for hånden.

    Lik

    • Sunniva sier:

      Ja, som jeg skrev så synes jeg ofte jeg får ut mer inspirasjon til å sette meg ned å skrive av slike bøker, enn lærdom, på en måte. Hun sier jo ikke så mye nytt, egentlig. Men det er jo en bok med en ganske snever målgruppe utover det resten av bøkene hennes sikkert er, så er jo ikke sånt som passer for alle.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s